Hydrogen for transport har vært på Norges agenda en stund. Stiftelsen Bellona importerte en Mercedes Sprinter Hydrogen varebil utviklet i det tyske WEIT-prosjektet i 2002 og utførte den første hydrogenfyllingen i Norge, og Norges første hydrogenfyllingsstruktur startet et år senere. Eksisterende norske regler og forskrifter måtte tilpasses for å imøtekomme hydrogenkjøretøy og relaterte teknologier, og prosjektet var et viktig første skritt for å starte dette.

Norges første hydrogenstasjon åpnet i 2006 ved Stavanger, den andre i Porsgrunn i 2007 og to stasjoner åpnet i Oslo og Lier i 2009. Hydrogenstasjoner ble også planlagt for Bergen og Lyngdal, men disse prosjektene ble aldri gjennomført.

En plan for å implementere H2-stasjoner i Sør-Norge ble nylig avduket, med ambisjon om å ha opptil 15 nullutslippsstasjoner for passasjerer og last i drift innen utgangen av 2023. Planen er en del av strategien skandinavisk grønn tenkning for lastebiler, busser og personbiler som forbinder hovedtrafikkkorridorene i Norge, Sverige og Danmark. Den skal i første omgang dekke Norge sør for Trondheim og koble seg til H2-stasjoner i Sverige og Danmark.

Norge har en sterk prosessindustri og flere selskaper involvert i hydrogenproduksjon. Hydrogen er et intermitterende produkt i gjødselproduksjon og gjødselselskapet Yara har produsert hydrogen med elektrolysører og dampmetanreformering (SMR) på Herøya (Porsgrunn). Hydrogen er også et biprodukt ved produksjon av klorrelaterte produkter, der Norsk Hydro driver virksomhet i Rafnes (Porsgrunn). Til slutt produserer Statoil hydrogen som en del av metanolproduksjonen på Tjeldbergodden (Norge) og ved Mongstad-raffineriet i Mongstad (Norge).

I Norge er det for tiden

bensinstasjoner med hydrogen til salgs